NETTRADIO

 

Nyhetsbrev

Følg med!
Motta vårt nyhetsbrev.
Registrer deg her.

Se våre nyhetsbrev her.

 




Leder i Norsk lokalradioforbund, Svein Larsen på Lokalradiokonferansen

Lederens tale på lokalradiokonferansen


(20 april, 2015 - 09:19)

Her er hele talen leder i Norsk Lokalradioforbund, Svein Larsen, holdt under landskonferansen i Oslo fredag 17. april

Nå vet vi hva omtrent hva Regjeringen og Kulturdepartementet går inn for. (Med et forbehold at vi ikke kjenner alle detaljer) De vil slukke de nasjonale FM-nettene fra 2017 og at FM-nettet skal slås av i de fire største byene. (Ryktet har gått siden i forgårs på at de skal slukke alt, men så ille er det dog ikke.) Men de går lenger enn tilsynet. Det er beklagelig.

Fr.P har vært imot dette i Regjeringen, men det har ikke hjulpet. Fr.P har prisverdig nok – helt siden 2011 – vært motstander av nedleggelsen av FM-nettet. De har kanskje hatt bedre kjennskap til teknologiutviklingen enn de andre partiene. Høyre – som har en stolt fortid i spørsmålet om lokalradio og kamp mot monopolet – står nå for en annen linje – underlig nok – må jeg si.

Høyre var fremst i kampen mot å oppløse kringkastingsmonopolet i Norge og som en følge av det tillot lokalradio. Lars Roar Langslet skrev sitt navn inn med gullskrift som lokalradios far. Høyre har tidligere representert nytenkning på medieområdet. Men det er ikke slik denne gangen – så langt.  

Min ærlige og oppriktige mening om hele DAB-prosjektet - er at det er et feilgrep basert på gammel teknologi og beslutninger som ble tatt for lenge siden. Dette har jeg ment i mange år og har gitt uttrykk for både skriftlig og muntlig både til Kulturdepartementet og tidligere Kringkastingssjefer. Det er ikke noe jeg har ment det siste året – i den grad noen skulle tro det.

 

Min oppfatning om temaet har videre basert seg på følgende:

Det er ikke bra for radio som medium å kvitte seg med den plattformen flest mennesker bruker for å høre på radio i Norge – nemlig FM – i en tid da radio har synkende lytteroppslutning både i vårt land – selv om NRK hevder det motsatte - og internasjonalt. Det er ikke så katastrofalt som for avisene, men det er likevel en negativ trend for radio.

Slik jeg ser det er det verken en fordel for NRK, P4 eller Radio Norge å skru av FM – og det ville være en tilnærmet katastrofe for lokalradio hvis de også ble skrudd av.

Mitt mantra er - at radio må som andre media - være med på flest mulige plattformer; også DAB, HD, Internett – med mobil og PC, satellitt - og hva som eller er mulig. Det er slik vi når flest lyttere. Det er ikke lenger slik at folk er nødt til å høre på radio – og mange vil falle fra hvis det blir vanskeligere tilgjengelig. Det finnes andre alternativer å lytte til nå.  

At noen i det hele tatt skulle komme på den tanken å stenge FM så nært i tid er så vanvittig at jeg lenge ikke ville tro det var mulig. I vårt land har FM eksistert i 60 år parallelt med Langbølge og Mellombølge.

DAB og FM burde på samme måte også ha eksistert side om side i mange år. Jeg trodde egentlig at man ville ta til vettet for mange år siden, men det har dessverre ikke skjedd i Norge. 

Det har derimot skjedd i våre naboland – Finland sa nei til DAB for mange år siden og betrakter det ikke som framtida teknologi (Finnene skjønner seg på teknologi).

Det kunne lenge se ut som om Sverige og Danmark var med på DAB- ferden – selv om det lå lenger fram i tid for dem, men det har skjedd dramatiske ting der de siste uker og måneder. 

Den danske kulturministeren har nå utsatt prosjektet på ubestemt tid. Her er også de store radioaktørene imot DAB. Det blir ikke noe DAB i Danmark på de første 10-åra.

I Sverige var meningen at de skulle ha en overgang i 2022 eller 2024 – det ble foreslått i en utredning, men som ikke er politisk behandlet i Regjeringen. Men for to uker siden sa Post- og Teletilsynet i Sverige nærmest nei til DAB - og på tirsdag la den svenske riksrevisjonen fram sin granskningsrapport. Dens konklusjoner kan bety av DAB er gravlagt i Sverige for godt.

Jeg skal ikke sitere mye fra rapporten. Men revisorer er jo et spesielt og grundig folkeslag – og når de i tillegg er svensker – blir det jo solid arbeid.

Bare to sitater fra rapporten:

«Beredningen av en overgang til digitalradio borde vara mer nyanserad. Enligt Riksrevisjonens grova skattning er en overgang til DAB+ radio inte samhallsøkonomisk lønsam. En eventuell overgang til marksend digitalradio bør derfor foregås av en mer utførlig samhellsøkonmomisk bedømning.» 

Dette burde jo også ha skjedd i Norge.

 

Og et annet sitat som gir grunn til ettertanke også i forhold til den norske prosessen.

«Staten har iblandt  anvents som instrument for ulike partsinteresen i olika tider. Når tilrakeligt mange aktører har investert pengar og prestige i utvecklingen av et teknisk system utvecklas den av egen drivkraft och føljer en inneboende logig»

Det er akkurat det som har skjedd i Norge. 

Jeg snakket med den norske Riksrevisor Per Kristian Foss på onsdag og han skal få denne rapporten på mandag. I Norge er det i tillegg blitt brukt lisenspenger på å subsidiere utbyggingen av den kommersielle blokka. Det er ikke bra. 

Lederen av Digital Radio Norge snakker i avisene om at vi ligger først i det skandinaviske feltet. Det er vel ikke så underlig – det er jo fordundre meg bare oss i det feltet. Vi ser ingen foran - og ingen bak – og ingen ved siden – for den sakens skyld. Vi ligger først – og sist. Ola Dunk er på full fart – i gal retning.    

Storbritannia var lenge foregangslandet, men stopper nå en tvungen overgang – slik det høver seg en konservativ regjering. TVANG er vanligvis ikke noen god resept – heller ikke når det gjelder teknologi. Ikke noe annet land i Europa har vedtatt dette. Kun Norge. Dette europeiske perspektivet har vært nærmest helt fraværende i norsk debatt fordi de store aktørene ikke har ønsket å snakke om det.

Høyres argumentasjon for å gjøre dette er i hovedgrunn grunn slik. Det gjelder både statsråden og lederen av Kulturkomiteen:

Stortinget gjorde et vedtak i 2011.Det må vi følge opp – uansett om vi liker det eller ikke. 

Det hjelper ikke at forutsetningene er fundamentalt endret. Det er heller ikke helt riktig og entydig at Stortinget gjorde et slikt vedtak. 

Stortinget lagde nemlig også en klok merknad hvor de sa at vi måtte koordinere innføringen av DAB i Norge med Sverige og Danmark. Hvis Regjeringen og departementet ønsket det – kunne de lagt vekt på denne formuleringen. De valgte å se bort i fra den.

Og i den grad departementet mente at noen lokalstasjoner skulle slukkes på FM – så var det fordi de mente da – noe som vi vet ikke er riktig i dag – at lokalradio var i konkurranse med de nasjonale kanalene riksannonsørene. Lokalradio får ikke en krone av de nasjonale pengene. Dette er langt på vei bekreftet i medietilsynets rapport.

Det var nok av begrunnelser for å endre vedtaket or retningen i saken hvis man ønsket det.

Slik jeg ser politikken er det er heller ikke ulovlig for en regjering å endre politikken, og spesielt hvis forutsetningene er annerledes. Jeg trodde i min naivitet at det av og til var hensikten - og det er jo heller ikke forbudt å la være å iverksette – eller revurdere -  vedtak som er fattet for lang tid tilbake – og som åpenbart er feil. Det har skjedd veldig mange ganger.

La meg si noen ord om selve prosessen. Den har ikke vært forbilledlig. Den har vært preget av manipulering og mye gal informasjon fra DigitalRadio.  De er jo eid av P4 og NRK, og de er betalt for å sloss for P4 og NRKs interesser – ikke lokalradio. Det som har irritert mange av oss er at de ganske ofte har tatt på seg rollen med å representere også lokalradios interesser. DET GJØR DE IKKE. 

Mange politikere har så langt ikke har gått inn i hva saken egentlig dreier seg om - og overlatt saken til noen få byråkrater. Også fordi politikerne lenge har trodd at dette har vært en teknisk sak, og ikke en mediepolitisk sak. Det er først i det aller siste de har blitt klar over denne sakens relativt store politiske konsekvenser.

En tidligere dyktig statssekretær sa nylig til meg at: «Hans inkompetanse om DAB var ubegrenset og det var aldri på den politiske dagsorden». Jeg tror han på det.

Ingen av oss sier nei til radio på digitale plattformer. Men vi sier nei – sammen med Sverige, Danmark, England, Østerrike og resten av Europa – til å skru av FM. Det fungerer godt - og det er ikke noe sug i folket for å bli kvitt det – i all fall har ikke jeg oppdaget det, slik lederen av næringskomiteen SPs Geir Pollestad i Stortinget formulerte det for en stund siden. Han sa også at den rødgrønne regjeringens stortingsmelding om FM-slukking hadde klare mangler.

-Det vil jo fremstå som veldig underlig dersom utenlandske bilturister opplever at de ikke kan bruke radio i Norge. Det var mye vi ikke tenkte på den gangen. Det havnet under radaren, sa han.         

Som jeg sa er min oppriktige mening er at dette ikke er til noen fordel for verken NRK eller P4 – eller SBS. Hvorfor går de da inn for dette?

Fordi det er helt andre interesser de har. NRK ønsker ikke å betale dobbelt distribusjon i flere år både på FM og DAB og de har foretatt så store investeringer at det er åpenbart at noen er i alvorlig trøbbel hvis det nå ikke blir noe DAB.

P4 fordi det er en mulighet til å beskytte deres tilnærmede kommersielle monopol stilling fram til 2031 og begge får langt flere nasjonale kanaler. Men begge to – både NRK og P4 – er enige om at regninga skal sendes til norske forbrukere som skal bruke 10 milliarder kroner på å erstatte radioapparater i hus, hytter og i bil og båt.

K-sjefen sa i går at vi bytter smart telefoner så ofte – og dette koster så mye - at dette jo ikke var noe problem og visste fram sin nye, fine smart telefon. Men som jeg sa – - og viste fram min eldre - her har du jo en ny, glimrende framtidsrettet distribusjonsplattform for radio.  

 

 

Hvorfor er DAB svært problematisk for lokalradio? Først og fremst av 3 grunner.

Fordi det økte mediemangfold som man snakker om med DAB er i bare en betydning av ordet; Nemlig flere nasjonale kanaler. Vi kan ikke fremstille dette som negativt, men det blir ikke lettere for norske uavhengige lokale aktører med 30-40 nasjonale kanaler - eid av de to utenlandske kommersielle aktørene - dersom man ikke får igjen noen konkurransefordeler.

Det som øker vanskelighetene er at de få lokale DAB-nettene som er bygd ut er langt svakere enn de nasjonale nettene. Det viser vår utredning. Det er ingen tvil om det.

K-sjefen forsvarte det i går med at slik er det også på FM. Det har han jo for så vidt rett i. Men hans oppfatning er da at ulikhetene skal bestå. Lokalradio skal ha et vanskeligere sendemessig utgangspunkt – slik de alltid har hatt. Og i tunnelene får vi heller ikke på en enkel måte DAB installert for lokalradio. Tenk hva det betyr negativt for oss.

Og så er den tredje grunnen at DAB er kostbart å bygge ut i større geografiske områder. Utbygging av et DAB-nett for Radio Hallingdal vil koste 5 millioner kroner. Og det er tilsvarende og mer for andre områder. 

La meg tillate meg et lite tilbakeblikk for å sette saken i et perspektiv::

 

Allerede i Stortingsmelding nr.32 (1992-1993) Media i tida, konstaterer departementet at:

«Det ser såleis ut til at innføring av DAB-teknologien ikkje vil få negative konsekvensar når det gjeld frekvenskapasiteten til m. a. nærkringkasting.» (Fordi DAB ikke ville påvirke FM-båndet)

 

 

Neste gang departementet behandler saken er i Stortingsmelding nr.62, Kringkasting og dagspresse (1996 – 1997). I avsnittet om lokalradio heter det:

 

«DAB er godt eigna til radioverksemd på lands- og regionalbasis, men er av tekniske orsakar mindre eigna for lokalradioverksemd. Førebels er det for tidleg å seie kva som som vil vere den beste løysinga for lokalradioane. Oppgåva til styresmaktene må vere å medverke til at den løysinga som aktørane sjølve meiner der den beste, kan gjennomførast.»

Så i 2006/2007. Kringkasting i en digital fremtid:

 

«Det bør etter departementets syn ikke være myndighetenes oppgave å peke ut den fremtidige tekniske standard for digital radio i Norge. Aktørene bør selv styre teknologivalg, så lenge dette ikke medfører betydelige kostnader for forbrukerne. Myndighetene bør som utgangspunkt ha en teknologinøytral tilnærming og legge til rette for utviklingen av radiomediet ved å gi kringkasterne langsiktighet og gode rammebetingelser Etter departementets vurdering er det vanskelig å se en klar løsning når det gjelder lokalradio»

 

Veldig kloke ord av departementet – den gangen.  .

 

Det er først nå vi kommer til Stortingsmelding 8 (2010 – 2011) Digitaliseringen av radiomediet at det ikke lenger er noe overordnet hensyn å finne løsninger som ivaretar lokalradioens interesser.

 

Lokalradio har dessverre i disse årene heller ikke hatt noen sterk og selvstendig stemme –også fordi de har vært styrt av de store aktørene.

 

Det er i denne prosessen at NRK, MTG og SBS med departementets godkjenning, omdefinerer målekriteriene for hvordan målet om 50 % DAB lytting skal nås. Det kan man jo godt skjønne – noen 50 % DAB-lytting er ikke mulig - uten TVANG.

 

I meldingen fra 2011 forlater departementet også hovedlinjen i tidligere meldinger om at dette skal være en aktør- og forbrukerstyrt prosess, og blir selv en mer aktiv medspiller i innføringen av en ny distribusjonsteknologi for radio slik de store aktørene ønsker.

Statssekretæren i departementet sier til DN nå på onsdag at dette fortsatt skal være en aktørstyrt prosess. Da mener han NRK, P4 og SBS. De tre store.

Lokalradio har ikke bedt om dette, men han tar oss da ikke med som aktør. Det han innbefatter i sin aktørstyrte prosess er at de tre store aktørene skal bestemme hvem som skal slås av FM av lokalradioene – og hvem som ikke skal det - slik at de tre store kan beholde sin markedsandel på 96 %. 

Så sier han videre at det nå utvikles nye tekniske løsninger som veksler sømløst mellom DAB, FM og Internett og da er også det kriteriet oppfylt. Hvilket kriterier han snakker om her er for meg uklart. Men det hjelper jo fryktelig lite med slike vekslinger når du skrur av FM.  Hva skal du da med sømløs dekning mellom FM og DAB? Det er så dumt at det nesten ikke er til å tro.

(«Enhver har rett til å gi uttrykk for den forvirring som hersker i hans eget sinn». Også en statssekretær).   

Selv møtte jeg DAB problemstillingen allerede sommeren 1992 som prosjektleder for P4 da Jørgen Randers og jeg forhandlet med Televerket (som det het gangen) om det fjerde FM-nettet, og de ville at vi skulle gå direkte på DAB og ikke starte P4 på FM. «Fordi DAB ville være her neste år». Som de sa.

Som P4-sjef var jeg med på forsøkene på DAB på 90-tallet, men oppdaget vel egentlig aldri - dessverre vil jeg si - noen betydelig merverdi i forhold til FM.

Men utover på 1990-tallet og 2000-tallet skjer det noe som dramatisk endrer forutsetningene for media og distribusjonsteknologi. Det er Internett.

Jeg tilhører jo de som mener at nettet er kommet for bli. Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men de fleste jeg kjenner er av samme oppfatning.

Bortsett da fra lederen av Digital Radio Norge som mener at Internett er en enda eldre teknologi enn DAB – og da må den jo være gammel. Men nå har det vel tross alt skjedd lit mer på nettet enn med DAB da. Det virker i all fall slik på meg, men DigitalRadioNorge har ikke oppdaget det.     

Mens vi diskuterte DABen i årevis - kom Internett først listende inn - og så eksploderte det. Vi kunne ha fortatt med FM i noen år til – før de andre digitale plattformene gradvis ville ha overtatt. 

Tidligere ville alle de store aktørene ha full slukking av FM-nettet – det mener jo noen av dem fortsatt. Det siste året har posisjonene forskjøvet seg kraftig i vår retning.

Også fordi Medietilsynet – tror jeg - etter hvert fikk en større forståelse for at DAB-innføringen kan skape store problemer for lokalradio. Jeg håper at departementet i all fall konfirmerer tilsynets opplegg - selv om jeg ikke har sett alle detaljer.

Nå ligger det an til er at alle lokalradioer skal få fortsette på FM – bortsett fra i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

I praksis betyr dette at det er de tre kanalene som jeg er leder for skal slukkes: Radio Metro Stor-Oslo, Radio Rox Oslo og Radio Metro Trondheim. De andre kanalene i disse byene eies av MTG og SBS og har selv bedt om slukking.

P4 har sagt at for å få til en vellykket overgang til DAB er de avhengig av å slukke disse tre kanalene.

Det har vært en del agitasjon - både åpent og i det skjulte – på at jeg personlig skille ha store økonomiske interesser i dette.  Alle vi som driver kommersiell virksomhet har slike interesser i varierende grad. Det er ikke noe galt i det, men min interesse er relativt begrenset slik situasjonen er sammenliknet med P4. For dem dreier det seg om nå å beskytte og utvikle et nærmest kommersielt monopol fram til 2031.Det dreier seg om hundrevis av millioner kroner.

I perioden 1999 til 2012 genererte P4 et samlet overskudd på 900 millioner. Det er flott og imponerende, men i samme periode tapte Norsk Lokalradio 184 millioner.

Statsråden har sagt at vi har en vellykket kommersielle radiobransje i Norge. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Vi har en ekstrem vellykket aktør som er P4. Og departementet la gode forutsetninger for kanalen på 90-tallet – også fordi veldig få trodde den skulle lykkes. Men i dag er det mange andre som sliter tungt og departementet – og Stortinget - burde nå lage rammebetingelser for at denne delen av bransjen slik at den kunne revitaliseres. Det er ikke penger man ber om. I forhold til rammebetingelsene er det kun for myndighetene å være positive og velvillige.    

Hvorfor norske myndigheter skal beskytte to store utenlandske aktører og sanksjonere et opplegg som rammer norske aktører – når lokalradio har 4 % lytteroppslutning - er for meg en stor gåte.   

Som styreleder i Lokalradioforbundet må jeg uttrykke en takk til de andre styremedlemmene - og til de aller, aller fleste andre lokalradioer som har uttalt seg om temaet i forbindelse med departementets høring - at de også har gått imot slukking av FM i storbyene fordi det har sett at dette vil medføre en enorm svekkelse av FM-nettet, og at det da er et tidsspørsmål før det er borte. Selv om det er mine radiostasjoner det rammer i første omgang. 

Hvilken konklusjon 21st som eier de tre kanalene skal trekke er for tidlig å si. Det er heller ikke temaet for dette møtet.

Men la meg si følgende rent generelt om selve problemstillingen som angår oss alle:

Når de store aktørene forlater FM er ikke FM lenger noen knapphetsressurs. Det er en interessant poeng for alle som er igjen. Det er jo da et spørsmål om ubenyttede FM ressursene skal ligge brakk og uutnyttet - og om staten faktisk ønsker eller han har anledning til å la de ligge brakk. Det er jo ikke slik at FM ressursene kan brukes til noe annet. Det juridiske og dette politiske spørsmålet får vi komme tilbake.

Hva har egentlig politikere og byråkrater med aktivt å forhindre at disse ressursene blir tatt i bruk? Hvorfor skal staten bestemme teknologiplattformer for medieaktører – hvis det ikke er en knapphetsressurs? Skal staten bestemme at avisene fra 1.januar 2017 ikke lenger får lov til å komme ut på papir, men kun digitalt?       

Departementet legger opp til – så vidt jeg forstår - en 5 års automatisk forlengelse av lisensene uten noen ny konsesjonsprosess - for alle som skal få fortsette på FM. Det er veldig positivt at de følger opp tilsynets forslag på dette punkt. 

De lokale DAB-lisensene skal vare til 2031 – slik forbundet har foreslått. Det er også positivt, men dersom DigitalRadio Norge og Norkring skal få være med i disse vil de bestemme også denne utbyggingen. Det spiller nok nå mindre rolle ettersom Norkring har gått i gang med utbyggingen av Rikskonsesjon 2 i de store byene. Da er det ikke lenger aktuelt med noen lokal utbygging fra radioene og de har da fullstendig monopol.

Det er sagt at de fem kravene som man satte for å slukke FM er oppnådd: Det er ikke så rart fordi kravene ble laget slik at de skulle greie uten problem å nå dem. Hvis de ikke greide det så omdefinerte man dem – slik man gjorde med lyttingen.

Det man ikke har greid – og som kommer til å bli et stort problem – er billyttingen. Svært store deler av den norske bilparken kommer ikke til å ha DAB-radio i 2017. Det vet vi allerede i dag. Det kommer til å ramme radiolyttingen totalt sett. Akkurat det er et sjansespill også for de store aktørene – ikke så mye for NRK som har sine forhåndsgaranterte inntekter.

La meg avslutte i en positiv tone, men det gjorde godt – rent mentalt - å få sagt noen av disse tingene. Hvis dere synes jeg har harselert litt med departementet så mener jeg de fortjener det. Men nå er det slik at departementet har sagt sitt og vi ønsker ikke å ha et dårlig forhold til departementet, men nå er saken flyttet over til Stortinget. Det er de som bestemmer.   

Vi har fått til en god del i forhold til det som var utgangspunktet.  

Men det vi må gjøre i de neste ukene er å få ytterligere bevegelse inn i denne saken. Vi må få SP, Venstre og KR. F – og helst også AP – til å se på denne saken på nytt på bakgrunn av endrede forutsetninger.  

Stortinget kan når som helst omgjøre beslutninger – i all fall i dette tilfelle – som er fattet av Regjeringen. Det gjør de jo nå hele tiden. Og denne gangen er Fr.P imot beslutningen og sitter i Regjeringen.

Det må jo være godt for regjeringssamholdet dersom Fr.P, Venstre og Kr.F kunne finne hverandre for en gangs skyld i en større sak. Og det bør være mulig i denne saken. Venstres Trine Skei Grande, som Thor Magnar nevnte, var en av de få som holdt et godt innlegg i Stortinget i 2011 da hun sa:

Mitt håp og ønske er at hun følger opp dette når Stortinget skal behandle saken. Og det samme gjelder en rekke andre partier - og kanskje også at Høyre begynner å tenke nytt og ikke tviholder på noe som de mener ble vedtatt for mange år siden.  

Med andre ord. Vi har fått noen mindre seire, men krigen er ikke vunnet. Den som ikke står på – vinner heller ikke.  

Vi har fortsatt en jobb å gjøre i noen uker fremover.

Takk for at dere hørte på meg såpass lenge. Jeg skal ikke plage dere så mye i resten av konferansen. 

Foto: Kyrre Dahl, lokalradio.no

 

 




Annonser